- Project Runeberg -  De elendige / II /
365

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 365
Moskusgate», som hadde gjort alt den kunde for å få sitt
dårlige rykte omgjort til god duft. Magnon mistet på
samme dag begge guttene under en halsesykefarsott mens
de begge var ganske små, den ene om morgenen, den
andre om kvelden. Det var et hardt støt. Barna var
meget dyrebare for moren; de skaffet henne åtti francs
om måneden. Disse åtti francs blev meget nøiaktig ut
betalt henne i Gillenormands navn av hans forretnings*
fører, en tidligere rettsbetjent som. het Barge og som
bodde i Kongen av Siciliensgate. Da barna døde, skulde
det ha vært slutt med månedspengene. Magnon fant på
råd. I det skumle ondskapens frimureri som hun var med*
lem av, vet en alt, men holder det hemmelig og hjelper
hverandre. Magnon manglet to barn. Madam Thénar*
dier hadde to. Samme kjønn og samme alder. En god
ordning for begge parter. De små Thénardierbarna blev
Magnons småunger. Magnon flyttet fra Célestinerkaien
til Clochepercegaten. I Paris skifter en person sitt jeg
samtidig med at han flytter fra en gate til en annen.
Øvrigheten som ikke var blitt varslet om noget, spurte
heller ikke om noget, og ombytningen skjedde på den
enkleste måte av verden. Men Thénardier krevde for
dette barnelånet ti francs om måneden; det lovte Mag*
non og betalte også. Det er ikke nødvendig å si at
Gillenormand fortsatte å yde bidraget. Hver sjette må*
ned kom han for å se til de små. Han opdaget slett ikke
ombyttet. «Nei, som de ligner Dem,» sa Magnon.
Thénardier som likte omskiftelser nyttet denne leilig*
heten til å bli Jondrette. Døtrene og Gavroche hadde
knapt fått tid til å merke at de hadde to små brødre.
Om aftenen den dagen da hun hadde gitt de to små til
Magnon med det tydelige forsett at hun gav avkall på
dem for alltid, kom madam Thénardier i tvil, eller lot som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free