- Project Runeberg -  De elendige / II /
368

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

368 Victor Hug©
Gervais. Han hadde på sig et ullsjal som han hadde
nappet til sig ett eller annet sted og som han brukte til
«nesevarmer». Lille Gavroche så ut til å like svært godt
en voksbrud som stod der bak ruten, nedringet og pry*
det med orangeblomster i håret, dreiet sig rundt og smilte
til dem som gikk forbi. Men i virkeligheten holdt han
øie med boden for å se om han ikke kunde få «knepet»
et såpestykke, som han så kunde seige for en sou til en
frisør i utkanten av byen. Det hendte ofte at han skaffet
sig frokost på den måten. Den slags arbeide som han
hadde særlig talent for, kalte han: «barbere barbererne.»
Mens han stod slik og stirret på bruden og skjelte til
såpestykket, brummet han mellem tennene: «Tirsdag
nei det er ikke tirsdag. Er det tirsdag? Kanskje
det er tirsdag. Ja, det er tirsdag.» En fikk aldri vite
hvad han mente med den enetalen. Hvis den tilfeldigvis
skulde sikte på siste gang han spiste middag, var det tre
dager siden, for dette hendte en fredag. Barberen som
stod inne i den godt opvarmede butikken, kastet av og
til et sideblikk til denne fienden, denne forfrosne, frekke
gaminen, som stod der med begge hendene i lommen,
men som åpenbart ikke hadde stukket forstanden i lom*
men.
Mens Gavroche gransket voksbruden, vinduet og wind*
sorsåpen, kom det gående to barn av ulike størrelse, gan#
ske bra klædd, og litt mindre enn ham, og som så ut
til å være syv og fem år gamle; de dreiet fryktsomt
handtaket på låsen og gikk inn i butikken der de bad
om noget, måskje om hjelp, i en ynkelig mumling som
mere lignet en jamring enn en bønn. De snakket begge
to på en gang, og det de sa var ikke til å skjønne, fordi
gråt kvalte stemmen til den yngste, og fordi kulden fikk
den eldste til å hakke tenner. Barberen vendte sig med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0372.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free