- Project Runeberg -  De elendige / II /
382

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

382 Victor Hugo
varmt.» Gavroche så tilfreds på teppet: «Det er også
fra Jardin des Plantes. Jeg har tatt det fra apene.»
Så viste han den eldste matten, en meget tykk og fint
forarbeidet matte og sa: «Den er fra sjiraffen.» Efter
å ha tidd stille en stund blev han ved: «Dyrene hadde
alt det der. Jeg tok det fra dem. Det gjorde dem slett
ikke sinte. Jeg sa til dem: Det er til elefanten.» Så tidde
han litt igjen og la så til: «En går over murene og bryr
sig pokker om myndighetene.»
De to barna så med engstelig og undrende ærbødighet
på denne dristige og opfinnsomme fyren, omstreifer akku*
rat lik dem seiv, ensom lik dem, fattig lik dem, men
som hadde over sig noget elendig og allmektig som syn*
tes dem overnaturlig og med et minespill lik en gammel
markedsgjøglers gjeping, blandet med det mest barnslige
og vakre smil. «Men er du ikke redd for politikon*
stablene?» spurte den eldste fryktsomt. Gavroche nøide
sig med å svare: «Bånsunger. En sier ikke konstablene,
en sier kostene.»
Den minste lå med åpne øine, men han sa ikke noget.
Da han lå ytterst på matten, mens den eldste lå i midten,
puttet Gavroche teppet ned omkring ham, akkurat som
en mor, og gjorde matten under hodet på ham høiere
med nogen gamle filler, slik at det blev en slags hode*
pute. Så vendte han sig mot den eldste: «Hvad? er det
ikke festlig her!» «Jo da,» svarte den eldste og så
strålende på Gavroche. De to barna som hadde vært
gjennemvåte, holdt på å bli varme igjen.
«Hør nå,» sa Gavroche, «hvad var det dere gikk og
tutet for.» Han pekte på den lille gutten: «En pjokk
som han der, er det ikke noget å si på; men at en stor
kar som du griner, det er bløtt, det er til å gråte over.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0386.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free