- Project Runeberg -  De elendige / II /
384

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

384 Victor Hugo
falle ned i halmen, vi får se til at vi ikke brenner ned
huset vårt.» «En sier ikke brenne ned huset,» sa
Gavroche, «en sier svi av kassen.»
Uværet tok til. Mellem tordenskrallene hørte en regnet
piske langs ryggen på kolossen. «Der blev regnet snytt,»
sa Gavroche. «Det morer mig å høre karaflen bli tømt
nedover husbenene. Vinteren er et fe! han spiller varene,
han spiller umaken, han kan ikke få oss våte, det er det
som får ham til å brumme slik, den gamle vannbæreren.»
Disse sneiordene til tordenen blev straks fulgt av et
kraftig lyn som lyste slik at det trengte gjennem sprek*
ken i elefantbuken. Omtrent med det samme smelte tor*
denen, og det meget voldsomt. De to små såtte i et
skrik, og reiste sig så brått at nettverket holdt på å velte;
men Gavroche så djervt på dem og nyttet tordenskrallet
til å skoggerle. «Ta det med ro, unger,» sa han, «la oss
ikke rive bygningen over ende. Det var virkelig en god
torden, skapt i rette tid. Det var ikke noget skittlyn
heller. Bravo, mester. For pokker, det var næsten likeså
godt som på Ambiguteatret.»
Så ordnet han nettverket igjen, trykket de to smågut*
tene blidt ned på madrassen, trykket dem på knærne for
å få dem til å ligge utstrakt, og ropte: «Siden Vårherre
tender sitt lys, vil jeg slukke mitt. Nå må barna sove.
Det er meget skadelig å la være å sove. En kommer til
å bli gusten og få ond ande. Tull dere nå godt inn i tep*
pet. Så slukker jeg. Er dere klare?» De to barna trykket
sig inn til hverandre. Gavroche la dem enda bedre og
puttet teppet godt omkring dem, og blåste lyset ut.
Ikke før var lyset slukket, før messingnettet tok til å
ryste så underlig. Det var lik en mengde dumpe skur*
ringer som skapte en metallaktig lyd, akkurat som om
klør og tenner filte løs på messingtråden. Og dette blev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0388.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free