Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
398 Victor Hugo
«Vil du?» spurte Brujon. «Tosk,» svarte gutten som
om spørsmålet var uhørt tåpelig, og så tok han av sig
skoene.
Gueulemer grep Gavroche i en hand og løftet ham op på
taket av skuret takbordene var så råtne at de bøide sig
under vekten av barnet rakte ham så tauet som Brujon
hadde knyttet sammen mens Monparnasse var borte. Gav*
roche gikk bort til skorstenspipen, den han lett kom inn
i gjennem en stor sprekk som gikk like ned til taket av
skuret. Da han skulde til å krype op, stakk Thénardier
som så frelsen og livet nærme sig, hodet utover murkan*
ten; det første skjæret av dag lyste på pannen som drev
av svette, på de gustne kinnene, den tynne, grusomme
nesen og det grå strittende skjegget, og Gavroche kjente
ham igjen. «Halloi!» sa han, «det er far! Nå det gjør
ikke noget!»
Så tok han tauet mellem tennene og gav sig djervt til
å klyve opover. Han kom op til det øverste av ruinen,
såtte sig skrevs over den gamle muren som på en hest,
og knyttet tauet forsvarlig fast til den øverste tverbjel*
ken i vinduet. Et øieblikk efter var Thénardier nede på
gaten. Straks han nådde brostenene og følte sig utenfor
fare, var han ikke lenger trett, forfrossen eller skjelv*
redd; alt det fryktelige han hadde sloppet ut av, var
vekk som en røk, hele hans særegne, grusomme ånd våk*
net igjen, fant sig fri og klar til å handle. Det første han
sa var: «Hvem skal vi ete op først.» «La oss gjemme
oss så godt som mulig,» sa Brujon, «og se til å bli ferdig
her i en fart. Det var en affære som så ut til å kunne
bli god, i Plumetgaten, i en øde gate, et enslig hus, et
gammelt råttent gjerde omkring en have, og ensiige kvinn*
folk.» «Javel, hvorfor ikke?» sa Thénardier. «Engelen
din, Éponine, gikk for å se på det,» svarte Babet. «Og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
