- Project Runeberg -  De elendige / III /
8

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8 Victor Hugo
Han hadde hørt en dempet, blid og trist liten støi bak
sig. Det var Cosette som hulket. Hun hadde sittet og
grått i to timer ved siden av Marius som tenkte.
Han gikk bort til henne, falt på kne, bøide sig lang*
somt mot jorden og tok og kysset foten som stakk frem
under kjolen. Hun lot det skje uten å si noget. «Gråt
ikke.» sa han. Hun mumlet: «Jamen jeg må jo kan*
skje reise bort, og du kan ikke bli med.» Han svarte:
«Elsker du mig?» Mens hun hulket, svarte hun: «Jeg
tilber dig.» Han fortsatte med en stemme fylt av usige*
lig ømhet: «Gråt ikke! Si, kunde du ikke for min skyld
la være å gråte.» «Elsker du mig, da?» sa hun. Han
tok henne i hånden. «Cosette, jeg har ennu aldri gitt
mitt æresord, jeg er redd for det. Jeg føler det akkurat
som om far stod ved siden av mig. Nå vel, jeg gir dig
mitt helligste æresord på. at hvis du reiser bort, dør jeg.»
Den tonen han sa disse ordene i var fylt av en så
høitidelig og rolig sorg, at Cosette skalv og holdt op
å gråte.
«Men hør nå.» sa han. «Vent mig ikke imorgen.»
«Hvorfor ikke.» «Vent mig ikke før iovermorgen.»
«Å, hvorfor da?» «Du skal få vite det.» «En dag
uten å se dig. Det er ganske umulig.» «Vi må ofre
en dag for kanskje å vinne hele livet.» Og Marius
la halvhøit og for sig seiv til: «Han er en mann som
aldri cndrer vaner, og han har aldri tatt imot nogen
før om kvelden.» «Hvem er det du snakker om?»
spurte Cosette. «Jeg? Jeg sa ikke noget.» «Hvad
er det du håper på da?» «Vent til iovermorgen.»
«Du vil det.» «Ja, Cosette.» Hun tok hodet hans
mellem hendene, strakte sig på tå for å bli like høi som
ham og prøvde på å lese i øinene det han håpet på
Marius sa: «Det er sant, du bør ha adressen min om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free