- Project Runeberg -  De elendige / III /
73

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 73
Efter hvert som han fjernet sig fra Palais*Royalplassen,
blev det færre og færre oplyste vinduer. Butikkene var
stengt. Det stod ikke nogen og snakket sammen uteri*
for, gaten blev mørkere og samtidig blev folkemassen tet*
tere. En kunde ikke se nogen som talte i denne mengden,
men likevel lød det fra den en dump, dyp summing. Ved
inngangen til Prouvairesgaten, rørte folkemassen sig ikke
lenger. Det var en fast, massiv, solid, sammenpakket,
næsten ugjennemtrengelig menneskemasse. Der var næ*
sten ikke nogen frakker og runde hatter å se. Arbeids*
kitler, bluser, luer, bustete og gustne hoder. De hvisket
sammen. Det lød som en hes susning. Tross at de ikke
rørte sig, hørte en tramping i sølen. Bak denne folke*
mengden så en ikke et eneste oplyst vindu. En så bare de
lange rekkene av løkter som blev mindre og mindre ut*
over. Gatene var slett ikke øde. En kunde skjelne gevær*
pyramider, blinkende bajonetter og tropper som lå leiret.
Ikke nogen nysgjerrig fikk slippe videre. Der stop*
pet strømmen. Der sluttet folkemassen og hæren be*
gynte.
Marius vilde frem, hårdnakket lik en mann som ikke
har noget håp lenger. Det var blitt sendt bud elter
ham og han måtte gå. Han greide å bane sig gjennem
folkemassen og troppeleirene, han gjemte sig for patrul*
jene og gikk unda skiltvaktene. Han tok en omvei, kom
inn i Béthisygaten og gikk i retning av Hallene. På hjør*
net av Bourdonnaisgaten var det ikke flere gateløkter.
Efter å ha kommet gjennem folkemassen og forbi trop*
pene, hadde han kommet inn i noget fryktelig. Ikke et
menneske gikk forbi, ikke en soldat å se, ikke et lys; ingen.
Ensomhet, stillhet, natt; en usigelig kulde. Å gå inne i
en gate, det var som å komme inn i en kjeller.
Han gikk videre. Nogen løp like forbi ham. Var det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free