- Project Runeberg -  De elendige / III /
75

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 75
gikk inn i den. Vaktposten som oprørerne hadde satt i
den andre enden av gaten opdaget ham ikke. Han følte
at han nu måtte være meget nær ved det han lette efter
og gikk fremover på tå. Slik kom han til hjørnet av den
korte stumpen av Mondétoursmuget som var den eneste
forbindelsen Enjolras hadde holdt apen til utenverdenen.
Ved hjørnet av det siste huset på venstre hand stakk han
hodet frem og stirret inn i Mondétoursmuget.
Litt bortenfor det mørke hjørnet av gatestubben der
han stod gjemt, så han en lysning på brolegningen, litt
av et vertshus og litt lengere tilbake en løkt som lyste over
en slags uformelig mur, og folk som satt på huk med
geværene over knærne. Det var det indre av barrikaden.
Husene på høire siden av gaten skjulte resten av verts*
huset, den store barrikaden og fanen. Marius hadde ikke
mere enn et par skritt igjen.
Da såtte den ulykkelige unge mannen sig på en av
hjørnestenene med korslagte armer og tenkte på sin far:
Han tenkte på den heltemodige oberst Pontmercy, den
tapre soldaten som under republikken hadde vernet
Frankrikes grense og under keiserdømmet streifet gren?
sen av Asia. som hadde sett Genua, Alexandria, Milano,
Turin, Madrid, Wien, Dresden, Berlin, Moskva, og som
på alle seiersvalplassene i Europa hadde efterlatt dråper
av det samme blodet Marius hadde i årene, og som
var grånet før tiden i militærtjenesten, som hadde levd
med sabclbeltet om livet, kokarden kruttsvertet pannen
rynket av hjelmen, under teltet, i leiren, på sykebåren, og
som kom hjem fra de store krigene efter tyve års forlop
med arrete kinn, smilende ansikt, likefrem, rolig, elskver*
dig, ren som et barn, efter å ha gjort alt for Frankrike og
ikke noget mot det.
Han sa til sig seiv at nu var hans dag der, at hans

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free