- Project Runeberg -  De elendige / III /
83

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 83
begge hendene på knærne og med hodet foroverbøid som
om han stirret ned i en avgrunn. Ikke noget kunde bringe
ham ut av denne stillingen; det var som om hans ånd
ikke var der i barrikaden. Da alle hadde tatt plass før
kampen var det ikke blitt andre igjen i skjenkestucn enn
Javert, som stod bundet til søilen, en oprører som passet
på Javert med blottet sabel, og Mabeuf. Da angrepet kom,
hadde smeldet og det fysiske støtet likesom vekket ham
og han hadde reist sig brått, hadde gått tvers gjennem
stuen og med det samme Enjolras sa: «Vil ikke nogen
melde sig?» så de at oldingen kom frem på terskelen til
vertshuset. Synet av ham rystet på en måte oprørerne.
Nogen ropte: «Der er han som stemte for kongens død.
Det er konventsmedlemmet. Det er folkerepresentanten.»
Rimeligvis hørte han det ikke. Han gikk like bort til
Enjolras, oprørerne vek til side for ham i en slags reii*
giøs ærefrykt, han rev fanen fra Enjolras som forferdet
trakk sig tilbake, og uten at nogen våget å stanse eller
hjelpe ham, tok denne åttiårige oldingen uredd til langsomt
og med rystende hode å stige op over den brostens*
trappen som var bygget i barrikaden. Det var noget så
tragisk og stort ved det at alle omkring ropte: «Hatten
av.» For hvert trin han tok var det fryktelig å se: det
hvite håret, det innfaine ansiktet, den høie, furcte pannen,
de dyptliggende øinene, munnen som var halvåpen og
undrende, den gamle armen som løftet den røde fanen,
dukket op av mørket og vokste i det blodrøde skjæret
fra fakkelen; det var som om en så gjenferdet av 1793
stige op av jorden med redselstidens banner i hånden.
Da han hadde nådd det siste trinet og det rystende,
skrekkelige spøkelset stod der oppe på denne ruinhaugen
like overfor tolv hundre usynlige geværer og ranket sig
mot døden som om den var sterkere enn den, da fikk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free