- Project Runeberg -  De elendige / III /
84

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84 Victor Hugo
hele barrikaden i mørket et overnaturlig, kjempemessig
utseende og det blev en stillhet som ved et under.
Midt under denne stillheten svinget oldingen det røde
flagget og ropte: «Leve revolusjonen! Leve republikken!
broderskap! likhet! og død!»
De i barrikaden hørte en lav og hurtig hvisking som
når en prest haster med å bli ferdig med en bønn. Det
var kanskje politikommissæren som leste den lovfestede
opfordring ved enden av gaten. Så lød den samme høie
stemmen som hadde ropt «Hvem der?». «Gå ned der,»
ropte den. Men gamle Mabeuf stod der blek, forstyrret,
med øine som flammet uhyggelig vanvittig; han løftet
fanen høit over hodet på sig og gjentok: «Leve republikk
ken!» «Fyr!» sa røsten. En ny salve som lignet kardesk?
ild slo ned over barrikaden. Oldingen sank i kne, så
rettet han sig op, slapp fanen og falt så lang han var med
armene rett ut bakover ned på brostenene lik en stokk.
Blod rant frem under ham. Det gamle, bleke, triste
ansiktet syntes å stirre mot himmelen.
Oprørerne blev grepet av en av disse ophøiede stem*
ninger som endog får en til å glemme selvforsvaret, og
de nærmet sig liket med ærbødig frykt. «For nogen menn
de var de kongemorderne,» sa Enjolras. Courfeyrac bøide
sig ned og hvisket til ham. «Dette er bare for dig, jeg
vil ikke dempe begeistringen. Men han var minst av alt
kongemorder. Jeg kjente ham. Han het far Mabeuf. Jeg
vet ikke hvad som gikk av ham idag. Men det var en
tapper gammel tusseladd. Se bare på det hodet.» «Ja
et hode som en tusseladd, men et hjerte som Brutus,»
svarte Enjolras. Så sa han høit:
«Borgere. Se hvilket forbillede de gamle gir de unge.
Vi nølte, han kom. Vi vek tilbake; han gikk på. Se her,
han som skalv av alderdom kan lære dem som skjelver

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free