- Project Runeberg -  De elendige / III /
94

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
94
Éponine reiste sig litt og lyttet, så mumlet hun: «Jo, det
er ham.» Så vendte hun sig mot Marius. «Det er min
bror. Han må ikke få se mig. Han vil skjelle mig ut.»
«Deres bror?» spurte Marius som med bitter smerte
tenkte på de pliktene faren hadde lagt på ham overfor
Thénardier, «hvem er det som er Deres bror?»
«Småen.» «Han som synger?» «Ja.» Marius gjorde
en bevegelse. «Nei, gå ikke,» sa hun, «det kommer ikke
til å vare lenge.» Hun satt nu næsten opreist, men
stemmen var meget svak og blev avbrutt av hikke,
stundom av ralling. Hun nærmet ansiktet så nær hun
kunde inn til Marius’ ansikt og la til med et underlig
uttrykk:
«Hør, jeg vil ikke narre Dem. Jeg har i lommen et brev
til Dem. Siden igår. Jeg var blitt bedt om å legge det i
postkassen. Jeg tok det. Jeg vilde ikke at De skulde få
det. Men De vilde kanskje bli sint på mig når vi om en
liten stund møtes igjen. En møtes igjen, ikke sant? Ta
brevet!» Hun grep krampaktig fatt i Marius’ hand med
sin gjennemskutte, men hun syntes ikke mere å føle nogen
smerte. Hun stakk Marius’ hand ned i lommen på blusen
sin. Marius følte virkelig et stykke papir. «Ta det,» sa
hun. Marius tok brevet. Hun nikket tilfreds. «Og så, vil
De ikke for umaken love mig ...» Hun stoppet op.
«Hvad,» sa Marius. «Lov mig det.» «Jeg lover
det.» «Lov mig å gi mig et kyss på pannen når jeg er
død. Jeg skal nok føle det.»
Hun lot hodet falle tilbake på Marius’ kne og øinene
lukket sig. Han trodde hun utåndet. Éponine lå urørlig,
men plutselig, i det øieblikket at Marius trodde hun var
sovnet inn for alltid, åpnet hun ganske langsomt øinene der
dødens skygger alt tegnet sig, og sa til ham i en tone som
var så mild at den alt kom fra en annen verden: «Og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free