Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige
dessuten, tenk, herr Marius, jeg tror at jeg var litt for*
elsket i Dem.»
Hun prøvde å smile enda engang og utåndet.
VII
Marius holdt løftet. Han trykket et kyss på denne pan*
nen med perler av iskold sved. Det var ikke utroskap mot
Cosette, det var et tankefylt og mildt farvel til en ulykke*
lig sjel.
Det var ikke uten skjelving at han hadde tatt det bre*
vet Éponine hadde gitt ham og han hadde straks følt at
det var av stort verd for ham. Han var utålmodig efter å
få lese det. Slik er menneskehjertet, at ikke før hadde
det ulykkelige barnet lukket igjen øinene, før Marius
tenkte på å få lukket op brevet. Han la henne stille ned
og gikk. Det var noget som sa ham at han ikke kunde
lese brevet ved siden av dette liket. Han gikk inn i
skjenkestuen og bort til et av lysene. Det var en ganske
liten forseglet billett. Utenpåskriften var skrevet av en
kvinnehånd og lød: «Til herr Marius Pontmercy, hos
Courfeyrac, Verreriegaten nr. 16.» Han brot seglet og
leste:
«Min egen elskede. Dessverre vil far at vi skal reise
straks. I aften er vi i i’Homme=Armégaten nr. 7. Om åtte
dager er vi i London.
Cosette, 4. juni.
Så uskyldig var dette kjærlighetsforholdet, at Marius
ikke engang kjente Cosettes skrift.
Det som hadde hendt kan fortelles med få ord. Éponine
hadde ordnet det hele. Efter det som skjedde om aftenen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
