Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FEMTENDE BOK
L’HOMME*ARMÉGATEN
I
Hvad er vel en bys krampetrekninger mot sjelens op*
rør? Mennesket er et enda større avgrunnsdyp enn fol*
ket. Jean Valjean var i selvsamme øieblikk bytte for et
fryktelig sinnsoprør. Alle avgrunner hadde igjen åpnet sig
i ham, Som Paris skalv han på terskelen av en fryktelig
og dunkel omveltning. Nogen timer hadde vært nok.
Hans skjebne og hans samvittighet var plutselig blitt
mørknet av skygger. Om ham som om Paris kunde en
si: To grunnårsaker stod mot hverandre. Den hvite og
den sorte engel møttes og kjempet mot hverandre på
broen over avgrunnen. Hvem av dem skulde styrte den
andre ned? Hvem kom til å vinne?
Dagen før samme 5. juni hadde Jean Valjean flyttet inn i
FHommesArmégaten. En plutselig hendelse ventet ham,
Cosette hadde ikke reist fra Plumetgaten uten å prøve
på å gjøre motstand. For første gang i deres samliv
hadde Cosettes og Jean Valjeans viljer vist sig tydelig,
og hadde, om enn ikke støtt sammen, så iallfall motsagt
hverandre. Det blev gjort innvendinger på den ene siden
og vist urokkelighet på den andre. Det plutselige rådet:
«Flytt», tilropt ham av en ukjent, hadde skremt ham til å
stå fast. Han trodde sig opdaget og forfulgt. Cosette
hadde mattet gi efter. Begge hadde nådd frem til
FHommesArmégaten uten å si et ord til hverandre, så op*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
