Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 205
jene, og det la sig et slikt mørke over hans sjel, som om
alt i ham var styrtet sammen. Denne åpenbaringen som
fikk velde i hans tanker, prøvde han med tilsynelatende og
fryktelig ro; ti det er noget fryktelig når menneskets
ro får marmorstatuens kulde. Han målte det forferdelige
skrittet hans skjebne hadde tatt uren at han ante det; han
kom til å tenke på den frykten han hadde følt somme*
ren før og som han så lettsindig hadde latt fare; han
skjønte det var samme avgrunnen, bare med den forskjel*
len at Jean Valjean ikke lenger stod ved randen av den,
men på bunnen. Og det utrolige og forferdelige var at
han hadde styrtet ned i den uten å merke det. Alt hans
livs lys var blitt borte, mens han hele tiden trodde han
var midt i solen.
Instinktmessig kom han på riktig spor. Han drog sig
til minne visse omstendigheter, visse hendelser, visse gan*
ger da Cosette blev rød og da hun blev blek, og han sa
sig seiv: «Det er ham.» Hans første gjetning traff Marius.
Han kjente ikke navnet hans, men hadde straks hele
mannen for sig. Han så ham tydelig slik han blev manet
frem av den übarmhjertige erindring, den ukjente lapsen
fra Luxembourghaven, den elendige eventyreren, den dag*
driveren, den idioten, den niddingen, for det er niddings*
verk å kaste ømme blikk til en pike som sitter ved siden
av faren som elsker henne.
Efter å ha fastslått at det var den unge mannen som
stod bak dette og som var skyld i alt, gav Jean Valjean,
det gjenfødte menneske, han som hadde arbeidet slik
med sin sjel, som hadde hatt så meget strev for å få
omskapt hele sitt liv, all dets elendighet og all dets ulykke
til kjærlighet, da gav han sig til å se på sig seiv, og han
så et spøkelse: hatet.
Store sorger virker overveldende. De tar motet fra en.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
