Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110 Victor Hugo
og drøm i sig, var på et øieblikk blitt borte i tåken mel*
lem de sorte husrekkene, han var blitt opslukt som røk
i mørket; en kunde ha trodd at han var blitt blåst bort,
hvis ikke nogen minutter efter singlingen av en knust
rute og det kraftige braket av en løkt som falt ned,
plutselig hadde vekket de forargede borgerne. Det var
Gavroche som gikk gjennem Chaumegaten.
III
Jean Valjean gikk op igjen med brevet fra Marius.
Han famlet sig op trappen, glad over mørket som uglen
når den har fått tak i byttet, åpnet og lukket stille døren,
lyttet efter om det var nogen støi, og slo fast at efter alt
å dømme sov Cosette og Toussaint. Så strøk han av to,
tre svovelstikker før han kunde få tendt lys, slik skalv
han på hånden. Det var noget av tyveri ved det han
holdt på å gjøre. Da han endelig hadde fått tendt lyset,
støttet han albuene på bordet, brettet papiret ut og leste.
Under sterkt sinnsoprør leser en ikke, en løper frem til
slutningen, hopper tilbake til innledningen, opmerksom*
heten blir febrilsk; den fatter litt efter litt i store trekk
det vesentlige, den griper et punkt og resten svinner
vekk. I brevet fra Marius til Cosette så Jean Valjean
ikke annet enn de ordene: «Jeg dør. Når du leser dette
er min sjel nær dig.»
Disse to linjene fikk det til å svimle fryktelig for ham.
Han stod et øieblikk som knust av den overgangen i
følelse som skjedde i ham, han stirret på brevet i en slags
ør undring; han så for øinene dette herlige: den han hatet
skulde dø. Han skrek et fryktelig gledesskrik i sitt indre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
