- Project Runeberg -  De elendige / III /
130

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

130 Victor Hugo
det ropt til Marius. «Avgjør De, hvem som skal bli.»
«Ja,» sa de fem, «velg. Vi lyder Dem.» Marius hadde
ikke trodd at noget skulde kunne gjøre inntrykk på ham
mere. Men ved den tanken at han skulde peke ut en
mann til å gå i døden, strømmet alt blodet til hjertet på
ham. Han vilde ha blitt blek, hvis han hadde kunnet bli
blekere. Han gikk bort til de fem som smilte til ham, i
øinene på dem alle strålte den ild som lyser gjennem
historien om slaget ved Thermopylæ, og de ropte: «Mig!
Mig! Mig!» og Marius talte dem sløvt; det var og
blev fem. Så så han ned på de fire uniformene.
I dette øieblikk falt en femte uniform på de fire andre,
som om den falt fra himmelen. Den femte mannen var
reddet. Marius så op og kjente igjen Fauchelevent.
Jean Valjean hadde kommet inn i barrikaden. Enten han
hadde spurt sig for, eller av teft eller ved et tilfelle
hadde han kommet inn i Mondétourgaten. Takket være
nasjonalgardistuniformen hadde han kommet lett igjen*
nem. Oprørernes vaktpost i Mondétourgaten hadde ikke
gitt noget alarmsignal da det var en enslig nasjonalgardist.
Han hadde latt ham gå inn i gaten, idet han sa: «Kanskje
er det en forsterkning, eller i verste fall blir det en
fange.» Øieblikket var altfor alvorlig til at vakten
kunde sluntre unda og forlate posten sin.
Da Jean Valjean kom inn i barrikaden, hadde ikke
nogen lagt merke til ham, da alle øine var rettet mot
de fem utvalgte og de fire uniformene. Så hadde Jean
Valjean sett og hørt det hele, og stille hadde han tatt av
sig uniformen og hadde kastet den op på de andre. Det
blev en usigelig ophisselse. «Hvem er den mannen,»
spurte Laigle. «Det,» svarte Combeferre, «er en mann
som redder andre.» Marius la til med alvorlig stemme:
«Jeg kjenner ham.» Denne borgen var god nok for dem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free