- Project Runeberg -  De elendige / III /
141

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 141
en kan se at han tenker; de er vel oplært, de unge artil*
leristene; han har far, mor, familie, han er kanskje for?
elsket, han er ikke stort over tyve år, han kunde være
en bror av dig.» «Det er han,» sa Enjolras. «Ja, av
mig også,» sa Combeferre. «La oss ikke drepe ham.»
«La mig være i fred! Det som må til, det skal til.» Og
en tåre rant ned over Enjolras marmorkinn.
Med det samme trykket han på avtrekkeren. Et glimt!
Artilleristen svinget to ganger rundt med armene strakt
rett ut og hodet løftet som for å trekke frisk luft, cå
sank han ned med siden mot kanonen og lå der uten
å røre sig. En så ryggen hans; midt i den veldet en
blodstrøm frem. Kulen hadde gått tvers gjennem brystet
på ham. Han var død. Han måtte bringes bort og en
annen sattes isteden. Det var virkelig vunnet nogen
minutter.
VIII
Meninger blev vekslet i barrikaden. Kanonilden vilde
ta fatt igjen og mot kardeskene kunde de ikke stå sig
mere enn et kvarters tid. Det var absolutt nødvendig å
svekke virkningen av skuddene. Enjolras befalte: «Vi
må sette en madrass der.» «Vi har ikke nogen,» sa
Combeferre; «de sårede ligger på dem.»
Jean Valjean hadde sittet for sig seiv på en sten borte
ved hjørnet av vertshuset med bossen mellem benene, og
hadde til da ikke tatt nogen del i det som hadde hendt.
Det syntes som om han ikke engang hadde hørt at det
blev sagt omkring ham: «Der er en bøsse som ikke gjør
noget!» Da Enjolras befalte, reiste han sig.
Da flokken kom til Chanvreriegaten, hadde som nevnt
en gammel kone som tenkte det vilde bli skutt, hengt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free