- Project Runeberg -  De elendige / III /
144

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

144 Victor Hugo
vei til å treffe henne. Og det ganske sikkert idag,
kanskje nu til morgenen. Det var ganske lyst, men sol*
strålene kom næsten vannrett, og hun tenkte at det enda
måtte være tidlig; men at hun måtte stå op for å ta mot
Marius.
Hun følte at hun ikke kunde leve uten Marius, og som
om det var nok til at han derfor måtte komme. Ikke
nogen hindring kunde være til stede. Alt det var sikkert
nok. Det var fryktelig nok at hun hadde lidt i tre
dager. At Marius hadde vært borte i tre dager var fælt
gjort av Gud. Men nu var det slutt med denne stygge
ertingen fra oven, Marius kom og hadde gode nyheter
med. Slik er ungdommen. Den tørker fort øinene; den
finner smerten unyttig og godtar den ikke. Ungdommen
er fremtidens smil til en ukjent som er den seiv. Det
er som om dens andedrag er skapt av håp.
Forresten kunde Cosette ikke huske hvad det var Ma*
rius hadde sagt om grunnen til fråværet som ikke skulde
vare mer enn en dag og hvilken forklaring han hadde
gitt henne. Cosette var litt ergerlig over at hun uten
nytte brydde hjernen med å huske. Hun sa til sig seiv at
det var meget stygt og ganske utillatelig av henne å
glemme det Marius hadde sagt.
Hun stod op, bad morgenbønnen og redde op sen*
gen, hun klædde sig fort på, kjemmet håret og såtte
det op. Så åpnet hun vinduet og så sig rundt til alle
kanter i håp om å se litt av gaten, et hushjørne, en
gatekrok, der hun kunde speide efter Marius. Men hun
kunde ikke se noget utenfor. Bakgården var omgitt av
temmelig høie murer og utenfor var det bare nogen haver.
Cosette syntes de havene var heslige; for første gang i
livet fant hun blomster stygge. Den minste stumpen av
en rennesten hadde hun likt bedre. Hun så isteden op

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free