- Project Runeberg -  De elendige / III /
148

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148 Victor Hugo
mot. Ødeleggelsen av en pengehaug får bankierene til å
synge Marseillaisen. En utgjød offervillig blodet for
pengekassen og verget med spartansk ildhu butikken,
denne liileputtutgaven av fedrelandet. La oss legge til: på
bunnen av alt sammen var dog bare det dypeste alvor.
Det var de sosiale grunnemner som kjempet mot hver*
andre, som de vil gjøre til den dagen de er kommet i
likevekt.
Et annet tidens tegn var lovløsheten innenfor regje*
ringspartiet. Det blev kjempet for samfundsordenen
under mangel på orden. Trommene gikk efter det rene
lune av en eller annen nasjonalgardeoberst; kapteinene
gikk i ilden efter innfall; nasjonalgardistene sloss for en
«idé» og «for egen regning». I de avgjørende øieblikk
hørte de mindre på førerne enn på «instinktet». Ja, det
var i samfundsordenens hær rene friskaresoldater.
Den 6. juni 1832 blev et kompani av nasjonalgardister
fra landdistriktene, ført av kaptein Fannicot, tynnet sterkt
ut i Chanvreriegaten på grunn av hans lune og vilkårlig*
het. Hendelsen er i all sin eiendommelighet klarlagt uns
der forhørene efter oprøret. Kaptein Fannicot var en
ivrig og dristig samfundsborger, en slags samfundets
dottiere, fanatisk og opsetsig; han kunde ikke stå imot
lysten til å skyte før tiden eller til å høste æren for å
innta barrikaden ganske alene, d. v. s. med kompaniet
sitt. Rasende over først å se den røde fanen heist og
derefter den gamle frakken som han tok for den sorte
fanen, skjelte han høit ut generalene og korpschefene som
hadde holdt råd og ikke funnet at tiden til stormangrepet
var inne, men at de, for å bruke et uttrykk av en av
dem, vilde la «oprøret stekes i sitt eget fett». Kapteinen
fant barrikaden moden og da det som er modent bør
falle, prøvde han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free