- Project Runeberg -  De elendige / III /
160

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
160
De to små forlatte barna hadde kommet bort til den
store dammen, og litt forvirret over det sterke lyset
prøvde de å skjule sig, som den fattige og svake uvilkårlig
gjør ved synet av prakten, seiv den upersonlige; de trakk
sig bak svanehuset.
Av og til når vinden stod på, kunde en høre forvirrede
skrik, støi, en slags larmende ralling som skrev sig fra
geværsalver, og dumpe drønn som skrev sig fra kanon*
skudd. Det stod røk over tåkene bortover ved Hallene.
En klokke som syntes å kalle, lød langt borte. Barna syn*
tes ikke å legge merke til denne støien. Den minste gjen*
tok av og til halvhøit: «Jeg er suiten.»
Omtrent samtidig med de to barna hadde et annet
par nærmet sig den store dammen. Det var en mann på
omtrent femti år som holdt en liten seksåring i hånden.
Uten tvil far og sønn. Gutten hadde en stor hvetebolle i
hånden. Dengangen hadde ennu nogen av husene omkring,
i Madamegaten og Enfergaten, nøkler til Luxembourg*
haven, så de som bodde der kunde låse sig inn når por*
tene var hikket. Faren og sønnen kom åpenbart fra ett av
de husene. De to småguttene fikk se at «den herren»
kom, og gjemte sig enda bedre.
Mannen så vennlig og stolt ut, og hadde en munn som
alltid smilte, men dette smilet som kom av at det var
mere kjeve enn hud, åpenbarte mere tenner enn sjel.
Gutten som hadde bitt i hvetebollen, men holdt op igjen,
syntes å være stappmett. Han var på grunn av oprøret
klædd som nasjonalgardist, men faren gikk av klokskap
i almindelig borgerdrakt. De hadde stanset like ved dam*
men der to svaner tumlet sig omkring. Mannen syntes å
være særlig optatt av de to svanene. Han lignet dem på
en måte, for han gikk akkurat som dem. Hvis de to
fattigguttene hadde kunnet høre ham og hadde skjønt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free