- Project Runeberg -  De elendige / III /
162

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
162
Med det samme blev den fjerne larmen fra byen enda
sterkere. Denne gangen blev det uhyggelig. Det er vind*
kast som taler tydeligere enn andre. Det vindkastet som
kom nettop da, bar med sig trommehvirvler, rop, gevær*
salver, den uhyggelige ordveksel mellem stormklokken og
kanonene. Samtidig dekket en mørk sky plutselig solen.
Svanene hadde ennu ikke nådd frem til hvetebollen.
«La oss gå hjem,» sa faren, «nu angriper de Tuilerierne!»
Han tok igjen sønnen i hånden. «Fra Tuileiierne til Luxem*
bourghaven er det ikke langt. Snart kommer det til å
regne med kuler.» Han så op på skyene. «Kanskje kom*
mer det regnvær også; himmelen blander sig op i det;
snart er det ute med den yngre grenen av huset Orleans.
La oss skynde oss.» «Jamen jeg vil se svanene spise
hvetebollen,» sa gutten. «Det vilde være uklokt,» svarte
faren. Og han tok med sig den lille storborgeren. Sønnen
som sorget over å måtte gå fra svanene, vendte sig flere
ganger og så bortover mot dammen til nogen planter
skjulte dem for ham.
Samtidig med svanene hadde imidlertid også de to små
omstreiferne nærmet sig hvetebollen som lå og fløt på
vannet. Den lille stirret på hvetebrødet, mens den største
så efter mannen som gikk. Far og sønn blev borte i det
virvaret av alléer som fører frem til den svære stentrap*
pen ut mot Madamegaten.
Ikke for var de ute av syne, før den eldste raskt la
sig ned på maven på bredden rundt dammen. Han klam*
ret sig fast med venstre hand og hellet sig utover vannet
så han næsten falt uti mens han med høire hand strakte
den lille kjeppen ut efter hvetebollen. Da svanene fikk
se fienden, såtte de farten op, men med et rapt tak fikk
gutten puffet bollen litt nærmere akkurat da svanene nådde
frem, jaget svanene vekk, grep hvetebollen og reiste sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free