- Project Runeberg -  De elendige / III /
177

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 177
bøide sig og kysset denne ærverdige hånden likesom han
dagen før hadde kysset den gamle på pannen. Det var
de to eneste kyssene han hadde gitt i livet.
La oss være korte. Barrikaden hadde kjempet som en
av portene i Theben, vertshuset forsvarte sig som et hus
i Saragossa. Slik motstand er bitter. Ingen nåde. Under*
handlinger er umulige. En skal dø, derfor dreper en. Da
Suchet sa: «Overgi dere,» svarte Palafax: «Efter kri*
gen med kanoner kommer krigen med kniver.» Ikke
noget manglet ved stormen på vertshuset Hucheloup;
ikke brostensregnen ut av vinduet og fra taket ned
på angriperne, den som såtte soldatene i raseri, så fryktelig
virket den, heller ikke manglet geværskuddene fra kjeller
og loft, ikke angrepsvillskapen eller forsvarsraseriet, og en*
delig heller ikke, da døren gav efter, den ustyrlige galska*
pen under ødeleggelsen. Da angriperne stormet inn i verts
huset, mens de snublet i dørrestene og gikk på hodet,
fant de ikke en eneste forsvarer der. Vindeltrappen, som
var hugget i stykker med økser, lå midt i skjenkestuen,
nogen sårede holdt på å utande, alle de som ikke var døde
var oppe i annen etasje, og gjennem hullet i taket efter
trappen rettet de derfrå en forferdelig salve. Det var de
siste patronene. Da de var avfyrt, da disse fryktelige
døende hverken hadde krutt eller kuler, grep hver av dem
to av de flaskene som Enjolras hadde stilt til side, og
de møtte stormen med de skrekkelige, skjøre køllene. Det
var konjakkflasker. Vi forteller akkurat slik det gikk for
sig i dette uhyggelige blodbadet. Beleirede bruker alle
slags våben. Den greske ild har ikke vanæret Archimedes,
og det kokende bek vanæret ikke Bayard. All krig er
fryktelig; der er ikke noget valg. Angripernes geværild
var morderisk, tross de måtte skyte nedenfra og opover.
Åpningen var snart omgitt av døde hoder som det rant
n ni

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free