- Project Runeberg -  De elendige / III /
179

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 179
Dødsmot virker alltid sterkt på menneskene. Med det
samme Enjolras la armene overkors og vedgikk at det
var slutt, ophørte kamptummelen i stuen, og virvaret
endret sig plutselig til en slags høitidelig gravstillhet.
Det var som om den avvæbnede, urokkelige Enjolras eide
en truende majestet som la demper på tummelen og som
om denne unge mannen, den eneste usårede, stolt, blodig,
vakker og likeglad som en usårlig, bare ved sitt rolige
blikk hadde myndighet til å tvinge denne ville skaren til
å drepe ham med ærbødighet. Hans skjønnhet hadde da
over sig en særlig glans fra hans stolthet, og som om han
likeså litt kunde bli trettet ut som såret, var han tross
disse fryktelige fire og tyve timene ennu rød og hvit.
Det var vel om ham ett av vidnene senere under krigs*
retten sa: «Det var en av oprørerne som jeg hørte blev
kalt Apollon.» En av nasjonalgardistene som siktet på
Enjolras, senket geværet og sa: «Det er som om jeg
skulde skyte en blomst.»
Tolv mann stilte sig i rekke i hjørnet tvers overfor
Enjolras og holdt taust geværene ferdige. Så ropte en
sersjant: «Legg an!» En officer brøt av: «Vent.» Og
så vendte han sig mot Enjolras: «Vil De ha bind for
ørnene?» «Nei.» «Var det virkelig Dem som drepte
artillerisersjanten?» «Ja.»
Grantaire hadde vært våken i nogen minutter. Som
nevnt hadde Grantaire sovet fra dagen før i biljardstuen,
mens han satt på en stol og lå utover et bord. Han var
i fullt mål det som kalles «døddrukken». Den forferdelige
blandingen av absinth, porter og konjakk hadde gjort ham
sløv. Bordet var lite og hadde ikke kunnet brukes på
barrikaden, og så hadde han fått ha det i fred. Han
hadde hele tiden sittet i samme stillingen med brystet
mot bordkanten og hodet liggende på armen, omgitt av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free