Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 183
den dødsangsten han hadde følt i Polonceaugaten åtte år
før og den måten han hadde greid å slippe vekk på; det
gikk lett den gangen, idag var det umulig. Rett foran sig
hadde han det übønnhørlige og døve huset på syv etasjer.
Det lot ikke til å være bebodd av andre enn den døde
mannen som hang ut av vinduet. Til høire var den
temmelig lave barrikaden som sperret
gaten; å komme over den hindringen så lett nok ut, men
bak toppen av barrikaden kunde han se en rekke bajonett*
spisser. Det var linjetroppene som stod på vakt på den
andre siden av barrikaden. Åpenbart var det å gå
over den det samme som å utsette sig for en salve,
og at det hodet som våget å vise sig over murkanten,
gjorde sig til skive for seksti geværskudd. Til venstre
for sig hadde han kampplassen. Døden ventet bak mur*
hjørnet. Hvad skulde han gjøre? Bare en fugl kunde slippe
vekk derfrå.
Og han måtte straks finne en utvei. De sloss nogen
skritt borte; heldigvis var all iver rettet mot et eneste
punkt, vertshusdøren; men om bare en eneste soldat skulde
finne på å svinge rundt hjørnet eller angripe fra siden,
var alt ute. Jean Valjean så på huset foran sig, han så
på barrikaden ved siden av sig, så stirret han ned mot
jorden, heftig, som i yderste nød og som om han vilde
bore hull i den med øinene.
Mens han stod slik og nistirret, fikk han midt under
angsten et vagt inntrykk av at et eller annet viste sig
og fikk form, som om makten i blikket hadde fremkalt
det han trengte. Nogen skritt borte ved foten av den
lille barrikaden som blev så übarmhjertig voktet på den
andre siden, så han halvt gjemt under nogen brosten,
et jerngitter som lå flatt i høide med jorden. Dette git*
teret, som var satt sammen av sterke jernstenger, var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
