- Project Runeberg -  De elendige / III /
186

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186 Victor Hugo
han kommet fra fullt dagslys til fullstendig mørke, fra
middag til midnatt, fra larm til stillhet, fra tordenbrak
til gravens fred, og ved en plutselig hendelse som var
enda vidunderli-gere enn den i Polonceaugaten, fra den
ytterste fare til den mest fullkomne sikkerhet.
Et plutselig fall ned ien kjeller, å forsvinne ned i
Paris’ undergrunn, forlate den gaten der døden var over*
alt og komme til denne graven der det var liv. Det var
et underlig øieblikk! Nogen sekunder stod han som lam*
met. Skjebnens fallgrube hadde plutselig åpnet sig for
ham. Den guddommelige godhet hadde på en måte reddet
ham ved forræderi. Forsynets herlige bakhold. Men
den sårede rørte sig ikke, og Jean Valjean visste ikke
om det var en levende eller en død han hadde båret ned
i denne graven.
Først kjente han det som om han var blitt blind. Plut*
selig så han ikke noget mere. Han syntes også at han
var blitt døv i løpet av et minutt. Han hørte ikke nogen
ting mere. Han følte at han hadde fast grunn under føt*
tene. Det var alt; men det var også nok. Han strakte
først den ene armen ut, så den andre, og følte vegg på
begge sidene og skjønte at gangen var smal; han gled
og skjønte at stenhellene var glatte. Han såtte varsomt
en fot frem, redd for et hull, en avløpsrenne eller en
avgrunn; han merket at stenhellene lå videre bortover.
Et gufs av stank sa ham hvor han var.
Nogen øieblikk efter var han ikke blind lenger. Det
falt litt lys gjennem den åpningen han hadde kommet
ned, og øinene hadde vennet sig til mørket. Han kunde
efter hvert skimte noget. Den gangen han hadde begravd
sjg { _ annet uttrykk passer ikke for stillingen var
muret igjen bak ham. Det var en blind forgrening. Foran
ham var det en annen mur, en mur av mørke. Lyset tapte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free