Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204 Victor Hugo
skritt var nødt til å stanse for å trekke pusten og støtte
sig mot muren. Engang måtte han sette sig ned for å få
Marius skiftet i en annen stilling, og da trodde han at
han skulde bli sittende der. Men om kreftene var uttømt,
var ikke viljen det. Han reiste sig op igjen.
I håpløs ørske gikk han videre, næsten fort, omtrent
hundre skritt uten å se op, næsten uten å puste, og plut*
selig støtte han mot en vegg. Han var kommet til en
bøining på kloakken, og da han gikk med bøid hode, hadde
han gått rett på muren. Han så op, og ved enden av
den underjordiske gangen langt, meget langt vekk, så han
et lys. Denne gangen var det ikke noget fryktelig lys,
men et godt, hvitt lys. Dagslyset.
Jean Valjean så utgangen.
En fordømt sjel som midt i flammehavet plutselig får
se en utgang fra helvetespølen, føler det samme som Jean
Valjean nu følte. Med stumpene av de brente vingene
vil den styrte mot den herlige åpningen. Jean Valjean
følte ikke lenger at han var trett, følte ikke vekten av
Marius, han fikk igjen stålmuskler, han mere løp enn
gikk. Efter hvert som han nærmet sig utgangen, blev
den mere og mere tydelig. Det var en - bueåpning, litt
lavere enn hvelvingen som senket sig mere og mere, og
smalere enn gangen som snevret sig mere og mere inn.
Tunnelen endte traktformig; en uheldig innsnevring, efter*
ligning efter fengselsportrum og på sin plass der, men
meningsløs i kloakker, og senere er det rettet på.
Jean Valjean kom frem til utgangen.
Der stanset han. Det var ganske riktig utgangen, men
han kunde ikke komme ut av den. Bueåpningen var luk*
ket med et sterkt gitter, som efter alt å dømme sjelden
dreiet sig på de rustne hengslene; det blev holdt fast til
stenrammen med en svær hengelås som var så rød av rust
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
