- Project Runeberg -  De elendige / III /
211

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

211
De elendige
likt,» og tok det hele. Han tenkte sig litt om da han
kom til sousstykkene. Men til slutt tok han dem og sa:
«Pøh! Å stikke folk ihjel for så lite.» Så trakk han
igjen nøkkelen frem under blusen og sa: «Så da, vennen
min, nå er det på tide at du kommer dig ut. Det er her
som på marked, en betaler ved utgangen. Du har betalt.
Ut!» Og han såtte i å le.
Hadde han da han slik med nøkkelen hjalp en ukjent
mann til å slippe ut, ikke nogen annen tanke enn den
rene uegennyttige å redde en morder? Det må være lov
å tvile på det.
Thénardier hjalp Jean Valjean med å få Marius på
ryggen igjen, så gikk han bort til gitterdøren, barfotet
og på tåspissene, gjorde tegn til Jean Valjean om at
han skulde følge efter, kikket ut, la fingrene på munnen
og stod nogen øieblikk som i spenning. Da granskningen
var slutt, stakk han nøkkelen i låsen. Skaten gled til
side og doren åpnet sig. Det hverken knaket eller knirket.
Det blev gjort ganske stille. Det var klart at dette git*
teret og disse hengslene, som var omsorgsfullt smurt, blev
oftere åpnet enn en skulde tenkt sig. Denne lydløsheten
var uhyggelig; en tenkte uvilkårlig på at her gikk og
kom mørkets menn i hemmelighet, på forbrytelsens katte*
poter. Kloakken var åpenbart i samband med en eller
annen hemmelighetsfull forbrytergjeng. Dette tause git*
teret var en medskyldig.
Thénardier hikket porten på klem, akkurat så vidt at
Jean Valjean kunde slippe gjennem, lukket gitteret, vridde
nøkkelen to ganger rundt i låsen, og blev vekk i mørket
uten å gjøre mere støi enn et åndepust. Det var som
om han gikk på tigerens fløielspoter. Et øieblikk efter
var dette uhyggelige forsynet blitt usynlig.
Jean Valjean var utenfor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0215.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free