- Project Runeberg -  De elendige / III /
214

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214 Victor Hugo
Jean Valjean hadde kommet ut av en fare like i en
annen. Disse to møtene slag i slag, dumpe fra Thénardier
ned på Javert, det var hardt.
Javert kjente ikke igjen Jean Valjean. Han lignet som
nevnt ikke stort på sig seiv. Javert holdt armene over
kors, men grep fastere omkring kollen og sa kort og koldt:
«Hvem er De?» «Jeg?» «Ja, De?» «Jean Valjean.»
Javert tok kollen mellem tennene, bøide knærne, lente
sig fremover og la begge hendene på skuldrene av Jean
Valjean, gransket ham og kjente ham igjen. Ansiktene
rørte næsten ved hverandre. Javerts blikk var fryktelig.
Jean Valjean stod urørlig under Javerts grep lik en
love som fant sig i en gaupeklo.
«Inspektør Javert,» sa han, «De har mig. Dessuten
har jeg siden imorges regnet mig som Deres fange. Jeg
har ikke gitt Dem adressen min for å prøve å slippe
vekk. Ta mig. Men la mig bare få lov til ett.»
Det lot til at Javert ikke hørte. Han stirret på Jean
Valjean med sitt skarpe blikk, mens den rynkede haken
skjøv lebene op under nesen. Et tegn på barske tanker.
Endelig slapp han Jean Valjean, rettet sig op, tok kollen
i neven og mumlet som i drømmer: «Hvad gjør De her?
Og hvad er det der for et menneske?» Han blev ved
med ikke å dutte Jean Valjean. Jean Valjean svarte,
og det var som om lyden av stemmen hans vekket Javert.
«Det var nettop om ham jeg vilde tale til Dem. Gjør
med mig hvad De vil, men hjelp mig å få ham hjem.
Det er det eneste jeg ber Dem om.» Javerts ansikt
fortrakk sig slik som det alltid gjorde når nogen trodde
de kunde få ham til å lempe sig. Han sa imidlertid ikke
nei. Han bøide sig igjen, tok et tørklæ op av lommen,
dyppet det i vannet og tørket av Marius’ blodige panne.
«Den mannen var med på barrikaden,» sa han halv?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free