Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218 Victor Hugo
enda ett.» «Hvad da?» «La mig få lov til å komme
hjemom et øieblikk. Så kan De gjøre med mig som De
vil.» Javert tidde stille en stund, med haken ned i
frakkekraven, så trakk han vognvinduet ned: «Kusk,»
sa han, «l’Homme*Armégaten nummer 7.»
X
Ikke nogen av dem sa et ord resten av veien.
Hvad vilde Jean Valjean? Fullføre det han hadde tatt
fatt på; fortelle Cosette hvor Marius var, kanskje gi henne
et eller annet nyttig lite vink, om mulig treffe visse vik*
tige ordninger. For ham seiv var alt ute; han var blitt
grepet av Javert og hadde ikke gjort motstand; en annen
enn ham vilde i en slik stilling ha tenkt på det tauet
Thénardier hadde gitt ham og jernstengene foran vinduet
i det første fengslet han blev satt inn i, men siden Jean
Valjean traff biskopen, hadde han i dyp religiøs motvilje
veket tilbake for enhver vold også mot sig seiv. Seiv*
mord var umulig for Jean Valjean.
Ved inngangen til i’Homme*Armégaten stoppet drosjen
fordi gaten var altfor trang til at kjøretøier kunde komme
inn i den. Javert og Jean Valjean steg ut. Kusken gjorde
ydmygt «hr. inspektøren» opmerksom på at ullplysjen i
vognen var blitt ganske ødelagt av blodet fra den myr*
dede og av sølen fra morderen. Så meget hadde han
skjønt. Han la til at han måtte ha rett til nogen godt*
gjørelse. Så trakk han skudsmålsboken op av lommen og
bad herr inspektøren om å være så snild å skrive et bevis
for det. Javert skjøv boken vekk og sa: «Hvor me*
get skal du ha medregnet ventetid og turen?» «Det
blir syv og en kvart time,» svarte kusken, «og fløilen var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
