- Project Runeberg -  De elendige / III /
221

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 221
si noget. Det var et alvorlig tegn at de hadde virket
slik at han hadde besvimt, og en våkner ikke alltid av
den slags uvett. Dessuten var han også utmattet av
blodtapet. Fra beltestedet og nedover hadde kroppen
vært vernet av barrikaden.
Basques og Nicolette rev op lerret og gjorde i stand
forbindingssaker. Nicolette sydde dem sammen. Basque
rullet dem op. Da de manglet charpi, hadde lægen fore*
løbig stanset blodet med vatt. Ved siden av sengen
brente tre lys på et bord og på det lå også lægens for*
bindingstaske. Lægen vasket Marius’ ansikt og hår med
koldt vann. Et helt spann fullt blev rødt på et øieblikk.
Portneren stod med lys i hånden og lyste. Lægen lot
til å ta det alvorlig. Av og til rystet han på hodet som
om han svarte på et eller annet spørsmål han gjorde sig.
De var et dårlig varsel for den syke, disse hemmelighetss
fulle enetalene som lægen holdt med sig seiv.
Med det samme lægen hadde tørket av Marius’ ansikt
og ganske lett rørte ved de lukkede øielokkene, gikk en
dør op i bakgrunnen av værelset og en lang, blek skikkelse
kom inn. Det var bestefaren. Oprøret som hadde
vart i to dager, hadde ophisset og optatt Gillenormand.
Han hadde ikke fått sove natten før, og han hadde hatt
feber hele dagen. Om aftenen hadde han lagt sig me*
get tidlig efter å ha sagt at hele huset skulde låses om*
hyggelig, og trett som han var, hadde han sovnet. Men
gamle folk sover lett. Gillenormands værelse lå like
ved siden av dagligstuen, og så omsorgsfulle de enn hadde
vært, hadde støien vekket ham. Da han undret sig over
lyset som kom gjennem dørsprekken, hadde han stått
op av sengen og famlet sig frem i mørket. Han stod på
dørterskelen med den ene hånden på dørlåsen, med hodet
bøid litt forover; klædd i en hvit slåbrok som hang rett

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free