- Project Runeberg -  De elendige / III /
222

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222 Victor Hugo
ned uten rynker som et likklæde, han lignet et spøkelse
som stirret ned i en grav. Han fikk se sengen og den
unge sårede mannen som lå på den, voksblek, med
lukkede øine, apen munn, bleke leber, naken til livet,
sønderflenget med røde sår, urørlig, i sterkt lys.
Bestefaren skalv fra hode til fot så voldsomt som de
stive gamle lemmene kunde skjelve, øinene som hadde
gule hornhinder på grunn av hans høie alder, blev plutse*
lig glassaktige, hele ansiktet blev med en gang kantet
som et dødningehode, armene falt slappe ned som om
en fjær hadde sprunget i dem, og den skrekken han hadde
fått, gjorde at fingrene på de gamle skjelvende hendene
spriket, og knærne bøide sig så de stakkars nakne benene
dekket med hvite hår stakk frem gjennem åpningen på
slåbroken. Han mumlet: «Marius!» Basque forklarte:
«Herre, de bar herren hit. Han har vært på barrikaden,
og »
—»
«Han er død!» ropte oldingen med skrekkelig røst: «Å,
den roveren!» Så var det som om en omskapning
gjorde hundreåringen rank som en ung mann. «De
er læge, ikke sant?» sa han. «Si mig først en ting. Han
er død, ikke sant?» Lægen som var blitt grepet av eng*
stelse, tidde stille. Gillenormand vred hendene og såtte
i en fryktelig latter. «Han er død! Han er dødf Han
har latt sig slå ihjel på barrikaden! Av hat til mig! Det
er mot mig han har gjort det. Å! din bloddrikker! Slik
skulde han komme tilbake til mig. Vé mig! Han er død!»
Han gikk bort til vinduet, lukket det helt op, som om
han holdt på å bli kvalt og der stod han og talte ut mot
gaten og mørket.
«Gjennemboret, hugget i stykker, myrdet, tilintetgjort,
sønderflenget, hakket i biter! Se på den slubberten! Han
visste godt at jeg ventet på ham, at jeg hadde satt værel*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free