- Project Runeberg -  De elendige / III /
230

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

230 Victor Hugo
ten. Noget? Hvad for noget? Var det annet i ver*
den enn domstoler, domsfullbyrdelser, politi og myndig*
heter? Javert var ganske forfjamset. En ukrenkelig
galeislave? En straffange som rettferdigheten ikke kunde
nå! Og det på grunn av Javerts adferd.
Var det ikke forferdelig at Javert og Jean Valjean,
mannen som var skapt til å straffe og mannen som var
skapt til å lide straff, og som begge stod under loven, nu
hadde nådd til det punktet at de såtte sig ut over loven.
Hvad? Skulde noget så forferdelig skje, at ikke nogen
blev straffet! Jean Valjean, sterkere enn hele samfunds*
ordenen, skulde gå fri, og han, Javert, skulde fortsette
med å spise regjeringens brød! Det blev mere og mere
fryktelig å tenke på.
Midt under disse grubleriene kunde han også ha låstet
sig seiv for den oprøreren han hadde bragt til Filles*du*
Calvairegaten; men det tenkte han ikke på. Den min*
dre feilen blev slukt op av den større. Dessuten var
den oprøreren åpenbart en død mann, og rettslig hindrer
døden enhver forfølgning. Jean Valjean var det som
tynget på samvittigheten.
Jean Valjean ødela hans sinnsro. Atle de grunnset*
ningene som hadde vært hans støtte gjennem hele livet,
styrtet sammen overfor denne mannen. Jean Valjeans
edelmot overfor ham, Javert, overveldet ham. Andre
kjensgjerninger som han kom til å huske på og som
han før hadde regnet for løgn og tull, fremstilte sig nu
som kjensgjerninger for ham. Madeleine kom til syne
bak Jean Valjean, og de to skikkelsene smeltet nu sam*
men til å bli én ærverdig. Javert følte noget redsels*
fullt trenge inn i sjelen: beundring for en slave. Aktelse
for en galeislave, er det virkelig mulig? Han grøsset

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free