- Project Runeberg -  De elendige / III /
232

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232 Victor Hugo
vekt og han hadde i dypet av sitt indre hørt en stemme
som sa: «Det er riktig. Utlever den som reddet dig.
Og la så hente Pontius Pilatus’ fat og vask hendene
dine.»
Så kom han til å tenke på sig seiv og ved siden av Jean
Valjean som vokste, så han sig seiv, Javert, bli mindre.
En straff=fange var hans velgjører! Men hvorfor hadde
han også gått med på at denne mannen hadde latt ham
leve. Der i barrikaden hadde han hatt rett til å dø. Han
burde gjort bruk av den retten. Det vilde ha vært bedre
om han hadde ropt oprørerne til hjelp mot Jean Val?
Jean og latt sig skyte med makt.
Det som voldte ham den største angst, var at hans
sikkerhet var borte. Han følte sig som rykket op med
roten. Loven var ikke stort annet enn en fille i hånden
på ham. Han plaget sig med tvil av ukjent art. Inne
i ham gikk det for sig en følelsesåpenbaring stikk
mot lovens bud som til da hadde vært hans eneste
rettesnor. Å være rettskaffen slik som før, det strakk
ikke til lenger. En hel rekke av uanede kjensgjerning
ger dukket op for ham og kuet ham. En hel ny ver*
den åpenbarte sig for hans sjel: velgjerninger som var
mottatt og gjengjeldt, opofrelse, barmhjertighet, tålsom*
het, vold overvunnet av uselvisk medynk, aktelse for
menneskene, ikke nogen endelig domfellelse, ikke nogen
fordømmelse, muligheten av en tåre i lovens øie, en ver*
den der en ikke visste av at Guds rettferd var motsatt av
menneskerettferd. Han så at det i det fryktelige mør*
ket steg op en ukjent morals sol; så det med redsel og
svimmelhet. En ugle som var nødt til å se med ørneblikk.
Han sa sig seiv at det altså var sant at det var und*
tagelser, at offentlig myndighet kunde bli forvirret, at
regelen kunde komme til kort overfor en kjensgjerning,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free