- Project Runeberg -  De elendige / III /
243

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

243
De elendige
Han tok hakken som var meget spiss. «Ja, den kan
rote både i jorden og i et menneske,» sa han. Og så gav
han sig til å gå inn gjennem krattskogen i den retningen
som han mente mannen hadde tatt.
Da han hadde gått omtrent hundre skritt, tok det til å
lysne, og det hjalp ham. Fotspor her og der i sanden,
gress*strå som var trådt ned, lyng som var knekket, tynne
krattgrener som hadde bøid sig og som nu rettet sig ut
med yndefull langsomhet, lik en vakker kvinnes armer som
strekker sig når hun våkner, alt det var et slags spor
for ham. Han fulgte det, og så tapte han det. Tiden gikk.
Han gikk lenger inn i skogen og kom til en slags høide.
Der kom han på den tanken å klatre op i et tre. Tross han
var gammel, var han lettvint. Der stod en stor bøk der,
og Boulatruelle steg op i den så høit han kunde. Det var
et godt påfund. Da han gransket den tetteste og mest
ensomme delen av skogen, opdaget han plutselig mannen.
Men ikke før hadde han fått sett ham, før han blev
borte igjen.
Mannen gikk eller snarere snek sig over en lysning
temmelig langt borte og skjult bak store treklynger, men
Boulatruelle kjente den godt, for han hadde lagt merke til
at det var en stor stenhaug der og et sykt kastanjetre med
en sinkplate spikret fast til barken. I gledeshast styrtet
Boulatruelle snarere enn klatret, ned fra treet. Leiet var
funnet, nu gjaldt det å gripe dyret. Den veldige skatten
han drømte om, var vel der.
Det var ikke nogen lett sak å nå frem til denne lys*
ningen. Skulde han følge stiene som gjorde massevis av
forargelige kroker, vilde det ta minst et kvarter. Men gikk
en i rett linje gjennem krattet, som her var særlig tett og
meget tornefullt og sammenfiltret, vilde det ta en drøi
halvtime. Det var en feil av Boulatruelle at han ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free