Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244 Victor Hugo
skjønte det. Han som ellers var vant til å gå krokveier,
gjorde denne gangen den feilen å velge den bene veien.
Han styrtet rett inn i krattet. Der fikk han nok å gjøre
med kristtorn, nesler, haktorn, nypetorn, tistel og tett
bjørnebærkratt. Han blev sterkt oprevet. Ved bunnen
av en kløft var det noget vann han måtte gjennem. Til
slutt kom han frem til lysningen, svett, våt, andpusten,
forrevet og rasende.
Det var ikke nogen i lysningen. Boulatruelle løp bort til
stenhaugen. Den lå på den gamle plassen. Ikke nogen
hadde flyttet på den. Mannen var blitt borte i skogen.
Han hadde kommet sig vekk. Hvorhen? Til hvilken kant?
I hvilket kratt? Det var umulig å gjette.
Men det ergerligste var at bak stenhaugen og foran treet
med sinkplaten var det ganske nylig blitt gravd, der
var glemt igjen en hakke og et hull. Hullet var tomt.
«Tyv!» ropte Boulatruelle og truet med to knyttede never
ut i luften.
II
Marius svevet lenge mellem liv og død. I flere uker
hadde han feber med ørske og temmelig alvorlige hjerne*
lidelser, som snarere var fremkalt av sinnsrystelsene enn
av selve sårene.
Han gjentok navnet Cosette hele nettene igjennern i
uhyggelig febersnakkesalighet og med trist dødskamp
stahet. Nogen av sårene var så svære at de skapte en
alvorlig fare, idet sårverken under visse værlig kunde slå
inn og drepe den syke, og Iægen var derfor urolig ved
hvert værskifte, hvert lite tegn til uvær. «Sørg for at
den sårede ikke utsettes for sinnsrystelser.» gjentok han
stadig. Å forbinde ham var innviklet og vanskelig. På
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
