Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248 Victor Hugo
Paradis tilbake. Hun la ikke skjul på hindringene for
sig.
Vi nevner her ett: Han var ikke blitt vunnet av og la
lite vekt på all omsorgen og all ømheten fra bestefaren.
For det første var han ikke vidende om det alt sammen,
og dessuten, i sine sykelige, kanskje ennu feberaktige drøm*
mer, hadde han mistillit til slik elskverdighet som til en
fremmed og ny ting med det formålet å temme ham. Han
blev ved å være kold. Bestefaren smilte sitt fattigslige
gamle smil til ingen nytte. Marius sa sig seiv at det alt
sammen var bra så lenge han, Marius, ikke sa noget og
ikke gjorde noget, men at han straks når han gav sig til
å snakke om Cosette, vilde få se et annet ansikt, og at
bestefarens sanne skikkelse da vilde åpenbare sig. Da vilde
det bli strid; spørsmålene vilde bli tatt op igjen om
familie, om stilling; alle spydighetene og alle innvendin*
gene på en gang, Fauchelevent, Coupelevent, formuesfor*
holdene, fattigdom, elendighet, møllestenen om halsen,
fremtiden. Voldsom motstand; til slutt avslag. Marius
stivet sig av på forhand.
Og i samme mon som han levnet op igjen, kom de
gamle sorgene tilbake; de gamle minnesårene åpnet sig
igjen, han gav sig igjen til å tenke på fortiden, oberst
Pontmercy stilte sig mellem Gillenormand og ham, Marius,
og han sa sig seiv at han ikke kunde gjøre sig noget håp
om virkelig godhet hos ham som hadde vært så urettfer*
dig og hard mot faren. Eftersom han blev friskere fikk
han igjen en følelse av uvilje mot bestefaren. Den gamle
led i stillhet under det.
Gillenormand hadde, uten å la det få uttrykk, lagt merke
til at Marius siden han var blitt båret inn til ham og
hadde kommet til sig seiv igjen, ikke en eneste gang hadde
sagt far til ham. Han sa heller ikke herr Gillenormand;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
