- Project Runeberg -  De elendige / III /
253

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 253
IV
Cosette og Marius så hverandre igjen. Vi avstår fra
å fortelle om dette møtet. Det finnes ting som en helst
ikke bør prøve på å skildre; solen hører til dem.
Hele familien, Basque og Nicolette medregnet, var sam*
let i værelset hos Marius da Cosette kom inn. Hun viste
sig på terskelen; det så ut som om hun var omgitt av en
stråleglans. Bestefaren skulde akkurat da til å pusse nesen;
han blev stående med nesen i lommetørklæet og stirret
på Cosette: «Fortryllende!» ropte han. Så pusset han sig
larmende.
Cosette var blendet, stråleglad, redd; i himmelen. Hun
var så skremt som en kan bli av lykke. Hun stammet,
snart blek, snart rød, vilde kaste sig i armene på Marius
og våget det ikke. Skamfull over å skulle vise sin kjær*
lighet for all verden. En har ikke nogen medynk med
lykkelige elskende en blir til stede når de helst vilde være
alene. De har slett ikke bruk for folk.
Sammen med Cosette og bak henne hadde det kommet
inn en mann med hvitt hår, alvorlig, men med et vagt,
forpint smil. Det var «herr Fauchelevent»; det var Jean
Valjean. Han var, for å tale med portneren «meget vel*
klædd», med ganske nye sorte klær og hvitt halsbind.
Portneren var milevidt fra i denne korrekte borgerman*
nen som lignet en notar, å kjenne igjen den grufulle
likbæreren som hadde vist sig utenfor porten natten til
den 7. juni, fillete, sølete, heslig, reddsom, med ansiktet
tilsølet av blod og skitt, med den halvdøde Marius i ar*
mene; men den sporsansen han hadde erhvervet sig som
portner, var vakt. Da herr Fauchelevent kom med Co*
sette, hadde portneren ikke kunnet la være å hviske
til konen sin. «Jeg vet ikke hvad det kommer av.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free