Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FEMTE BOK
VÅKENATTEN
I
Natten mellem 16. og 17. februar 1833 var en vidunderlig
natt. Over mørket hvelvet sig en apen himmel. Det
var Marius’ og Cosettes bryllupsnatt. Dagen hadde
vært deilig. Det hadde ikke blitt den festens blå drøm
som bestefaren hadde tenkt sig, en eventyrfest med
cherubiner og amoriner over hodene på brudeparet, et
bryllup verdig til å pryde en porthvelving; men det hadde
vært yndig og smilende.
Bryllupsmotene i 1833 var ikke de samme som idag.
Frankrike hadde enda ikke lånt av England den utsøkte
finheten å bortføre hustruen, å flykte når de går fra
kirken, undselig å gjemme sig med sin lykke, å sam*
mensmelte fallentens adferd med høisangens fryd. Folk
hadde enda ikke lært å skjønne alt det ærbare, fine og
sømmelige i å gjemme sitt Paradis i en postvogn, å få
sine kjærtegn avbrutt av piskesmell, å velge en vertshus*
seng til brudeleie, og legge efter sig på hvilket som helst
soverum for så og så meget pr. natt, de helligste min*
nene i livet rotet sammen med diligensekusker og hotell*
piker. Underlig nok innbilte folk sig på den tiden at
bryllupet var en fortrolig selskapelig fest, at et patriarkalsk
festmåltid ikke ødela en familiehøitidelighet, at lystighet
som var høirøstet ikke minsket lykken når den bare var
ærbar, og endelig at det var prisverdig og riktig at denne
sammenføiningen av to skjebner som en familie skal utgå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
