- Project Runeberg -  De elendige / III /
286

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
286
De trodde å høre sang i luften; de hadde Gud i hjer*
tet; skjebnen viste sig for dem som et stjemehvelv;
de så en sol stå op over hodene på sig. Plutselig slo
klokken. Marius så på Cosettes skjønne nakne armer
og det yndige som en vakt skimtet gjennem kjolelivets
kniplinger, og Cosette som så Marius’ blikk, rødmet like
op i hårroten.
En hel del av familien Gillenormands gamle venner
var innbudt; alle flokket sig omkring Cosette for å være
den første til å kalle henne fru baronesse. Officeren
Théodule Gillenormand, nu kaptein, hadde kommet fra
Chartres der han lå i garnison, for å være til stede i fet*
terens bryllup. Cosette kjente ham ikke igjen. Han
som var vant til at kvinner fant ham vakker, husket på
sin side ikke Cosette mere enn en annen. «Å, så riktig
det var av mig ikke å tro på den lanséner=historien,» tenkte
Gillenormand ved sig seiv.
Cosette hadde aldri vært kjærligere mot Jean Valjean.
Hun samstemte i det far Gillenormand sa; mens han
priste gleden med fyndord og ordtak, bredte hun kjærlig*
het og lykke omkring sig som vellukt. Lykken vil at all
verden skal være lykkelig. Når hun talte med Jean Val*
jean var det med tonefall fra den tiden hun var liten pike.
Hun kjærtegnet ham med smil.
Det var blitt dekket et festmåltid i spisesalen. Strå*
lende lys er nødvendig krydderi til stor glede. Tåke og
mørke blir ikke godtatt av lykkelige mennesker. De går
ikke med på å være sorte. Natt, javel; mørke, nei. Har
en ikke solen, må en lage en.
Spisesalen var et hav av lys. Midt i værelset over det
blendende hvite spisebordet hang en venetiansk lysekrone
og mellem lysene satt det fugler av alle farver, blå, fio*
lette, røde og grønne, rundt omkring stod armlysestaker,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free