- Project Runeberg -  De elendige / III /
291

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 291
ekteskapet; dere har vunnet det store lodd, ta godt vare
på det; gjem det under lås og lukke, sløs det ikke bort,
tilbed hverandre og sleng resten vekk. Tro det jeg der sier,
det er sund sans. Sund sans narrer ikke. Vær som reii*
gion for hverandre. Hver har sin måte å tilbede Gud
på. Død og plage. Den beste måten å tilbede Gud på
er å elske konen sin. Jeg elsker dig, du er min kåte*
kisme. Enhver som elsker er rett*troende. Venner,
leve kvinnen! Jeg er gammel efter det som blir sagt,
men det er underlig slik trang jeg føler til å være ung.
Jeg har lyst til å gå i skogen og høre sang og musikk. De
to barna der som både er vakre og glade gjør mig ganske
ør. Jeg gifter mig på flekken om nogen vil. Det er umu
lig å tenke sig at Gud har skapt oss for annet enn dette:
tilbede, kurre som duer, gjøre sig vakker, bryste sig som
en hane, pleie sin kjærlighet fra morgen til kveld, speile
sig i sin lille kone; være stolt, juble, bryste sig: det er
livets mål. Slik tenkte, med forlov, vi gamle, vi andre
i vår tid da vi var de unge. Å, du store tid, så vakre
damer det var i den tiden, både søte piker og ømme
piker. Jeg gikk ordentlig på rov. Altså, elsk hverandre.
Om en ikke elsket hverandre, vet jeg sannelig ikke hvad
en skal bruke våren til, og jeg for min del vilde da be
Vårherre pakke sammen alt det vakre han viser oss., og
ta det igjen og legge tilbake i esken sin, blomster, fugler
og vakre piker. Kjære barn, motta en gammel manns vel*
signelse.»
Det blev en glad, lystig og hyggelig aften. Bestefarens
overlegent glade humør gav tonen for hele festen, og
alle lot sig smitte av hjerteligheten hos denne næsten hun*
dreårige. Det blev danset litt og ledd meget; det var et
koselig bryllup. De gode gamle dager var der i far Gille^

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0295.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free