Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 293
det ved kysset gå en sitring gjennem stjernenes uende»
lige vrimmel.
Denne lykksaligheten er den sanne. Det finnes ikke
nogen fryd utenfor den. Kjærligheten er den eneste vir*
kelige henrykkelsen. Alt annet gråter. Å elske eller å
ha elsket er nok. Krev ikke noget efter det. Det er ikke
andre perler å finne i livets dunkle kroker. Å elske er en
fullendelse.
III
Hvor var det blitt av Jean Valjean?
Straks efter at han hadde smilt på Cosettes søte bud,
da ikke nogen la merke til ham, hadde Jean Valjean reist
sig og hadde usett gått ut i forværelset. Det var
det samme værelset der han for åtte måneder siden hadde
kommet inn svart av søle, blod og krutt, den gang han
bar dattersønnen hjem til bestefaren. De gamle panelin*
gene var pyntet med blader og blomster; musikerne satt
på den sofaen der Marius var blitt lagt. Basque stod der
i sort drakt, knebukser, med hvite strømper og hvite hans
sker og holdt på å legge kranser av roser omkring hvert
av de fåtene som skulde bys omkring. Jean Valjean
hadde vist ham armen han bar i bind og hadde bedt ham
forklare hvorfor han blev borte og hadde så gått.
Vinduene i spisesalen vendte ut mot gaten. Jean Val*
jean blev stående en stund urørlig i mørket under de
oplyste vinduene. Han lyttet. Den forvirrete larmen
fra festen nådde ned til ham. Han hørte bestefårens
høie, myndige tale, fiolinene, raslingen av tallerkener og
giass, latteren og midt i all den muntre støien skjelnet
han Cosettes blide, glade stemme.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
