- Project Runeberg -  De elendige / III /
294

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

294 Victor Hugo
Så gikk han fra Filles*dusCalvairegaten og tilbake til
l’Homme*Armégaten. Han tok veien gjennem Saint*Louis*
gaten, CulturesSaintesCatherinegaten og Blancs*Manteaux;
det var litt lenger, men det var den veien han hadde tatt
nu i tre måneder for å undgå trengselen og solen i Vieille*
dusTemplegaten, når han sammen med Cosette gikk fra
l’Homme*Armégaten til Filles*dusCalvairegaten. Den veien
Cosette hadde brukt, utelukket for ham ethvert annet
valg.
Jean Valjean kom hjem. Han tendte lyset og gikk op
trappen. Leiligheten var tom. Seiv Toussaint var ikke
der lenger. Jean Valjeans skritt gjorde mere støi i væ*
reisene enn vanlig. Alle skapene var åpne. Han gikk
inn i Cosettes værelse. Det lå ikke lakener på sengen.
Hodeputen lå uten var og blonder ovenpå de sammen*
lagte teppene ved foten av madrassen som ikke nogen
mere skulde hvile på. Alle de kvinnelige småtingene
som Cosette såtte pris på, var vekk; det var ikke blitt
annet igjen enn de tunge møblene og de nakne veggene.
Toussaints seng så likedan ut. Bare en seng var opredd
og syntes å vente på nogen: det var Jean Valjeans.
Han så på veggene, lukket nogen skapdører og gikk fra
det ene værelset til det andre. Til slutt kom han inn
til sig seiv igjen og såtte lyset pa et bord. Han hadde
tatt bindet av armen og brukte høire hånden som om
det ikke feilte den noget.
Han gikk bort til sengen og blikket stanset, som ved
et tilfelle? eller med vilje? ved «den uadskillelige», som
Cosette hadde vært skinsyk på, den lille vadsekken som
aldri forlot ham. Da han den 4. juni kom til I’Homme*
Armégaten hadde han satt den på en liten krakk nær
hodegjerdet av sengen sin. Han gikk med en viss rask*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0298.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free