- Project Runeberg -  De elendige / III /
304

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
når som helst. Cosette har like ved sengen satt en stor
gammel plysjlenestol, og til den har hun sagt: «Strekk
armene ut mot ham.» Hver vår kommer en nattergal i
akasiene like utenfor vinduene. Om to måneder har vi
den her. De har redet til venstre for Dem, og til høire
har De vårt. Den synger om natten, og om dagen prater
Cosette. Værelset ligger rett mot syd. Cosette har ord*
net bøkene for Dem, kaptein Cooks reiser og Vancouvers
reiser, alle sakene Deres. Det skal visst være en liten
vadsekk som De holder så meget av; til den har jeg holdt
av en æreskrok. De har vunnet bestefar; han liker Dem.
Vi skal leve sammen. Spiller De whist? Det vil fryde
bestefar om De spiller whist. Det blir Dem som må gå
og spasere med Cosette når jeg er i retten; så byr De
henne armen akkurat slik som den gangen i Luxembourg*
haven, husker De. Vi står absolutt fast på at vi vil være
meget lykkelige. Og De skal ha del i vår lykke, hører De,
far? Ja, det er sant, De spiser vel frokost med oss
idag?»
«Herr Pontmercy,» sa Jean Valjean, «det er noget jeg
må si Dem. Jeg har vært galeislave.»
Grensen for å opfatte skarp lyd kan overskrides for
anden så vel som for øret. De ordene: «Jeg har vært
galeislave» utgikk av Fauchelevents munn og trengte
inn i øret på Marius, men det gikk utover grensen for
det mulige. Marius skjønte ikke. Han hadde en følelse
av at det var blitt sagt noget, men visste ikke hvad. Han
stod og gapte. Da la han merke til at den mannen som
talte til ham, så fryktelig ut. Elendet som han var av
egen lykke, hadde han ikke før nu lagt merke til denne
skrekkelige blekheten.
Jean Valjean knyttet op det sorte tørklæet han
bar den høire armen i, tok av det lerretsbindet han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0308.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free