- Project Runeberg -  De elendige / III /
308

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

303 Victor Hugo
ha slitt hjertet itu samtidig. Så sa jeg til mig seiv: «Jeg
kan ikke leve annet sted enn her. Jeg må bli her.» Ja
visst, De har rett, jeg er en dumrian; hvorfor skulde
jeg ikke ganske enkelt bli her. De tilbyr mig et væ.
reise her i huset, fru Pontmercy er svært glad i mig, hun
sier til lenestolen: «Strekk armene ut imot ham,» Deres
bestefar vil også gjerne ha mig her; han liker mig; vi
kunde bo her alle sammen og jeg by Cosette min arm
omforladelse, fru Pontmercy, det er gammel vane - vi
kunde ha samme tak, samme bord, samme ild, samme
kaminkrok om vinteren, sammen turer om sommeren;
det er glede, det er lykke, det er alt. Vi kunde leve som
en familie. En familie!»
" Ved dette ordet kom det noget vilt over ham. Han
la armene over kors og stod og stirret ned på gulvet
foran føttene sine som om han vilde se til bunns ien
avgrunn der, og stemmen fikk plutselig klang: «En fåmi.
lie! Nei. Jeg hører ikke til nogen familie. Jeg hører ikke
til Deres, jeg hører ikke til noget menneskes familie. I
de husene der folk hører hjemme, er jeg til overs. Det
finnes familier, men ikke for mig. Jeg er en av de elen*
dige; jeg står utenfor. Har jeg en far og en mor? Jeg
tviler næsten på det. Den dagen da jeg giftet bort dette
barnet, var det forbi, jeg har sett henne lykkelig og at
hun er hos den mannen som hun elsker, og at det er en
god, gammel mann der; et samliv som mellem to engler,
all glede bor i huset og alt er godt, og så sa jeg til mig
seiv: «Du skal ikke være med der.» Jeg kunde ha løiet,
det er så, jeg kunde ha narret dere og fortsatt med a
være Fauchelevent. Så lenge det var for hennes skyld,
kunde jeg lyve, men nu vilde det være for min skyld, og
det tør jeg ikke. Det var nok å tie stille, det er sant,
så vilde alt ha gått som før. De spør hvad det var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0312.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free