- Project Runeberg -  De elendige / III /
311

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 311
min forbrytelse, måtte jeg ha drukket dråpe for dråpe,
spyttet ut igjen og drukket på ny; når jeg var ferdig ved
midnatt, måtte jeg ta fatt igjen om middagen, og mitt god
dag vilde være løgn og mitt god natt vilde være løgn, og
under alt det skulde jeg ha sovet, under alt det skulde
jeg ha spist, og sett Cosette i ansiktet, og skulde ha møtt
en engels smil med smilet fra en fordømt, og jeg vilde
ha vært en avskylig skurk. Hvorfor? For å være lykkelig.
For at jeg skulde være lykkelig! Har jeg nogen rett til
å være lykkelig? Jeg står utenfor livet, herr Pont*
mercy.»
Jean Valjean stanset. Marius lyttet. Slik sammen*
lenkning av tanker og angst kan ikke avbrytes. Jean
Valjean senket igjen stemmen, men det var ikke lenger
en klangløs stemme, den var uhyggelig: «De spør hvor*
for jeg taler? Jeg er ikke efterspurt, forfulgt eller efter*
sporet, sier De. Jo! Jeg er efterspurt. Jo! Jeg er for*
fulgt! Jo! Jeg er eftersporet! Av hvem? Av mig seiv.
Det er mig som sperrer veien for mig seiv; jeg sleper
mig frem, og jeg puffer mig frem, og jeg griper mig, og
jeg straffer mig, og når en har fått tak i sig seiv, holder
en godt fast.» Han tok tak i frakken sin og holdt den
frem mot Marius. «Ser De den neven der,» fortsatte
han, «mener De ikke at det grepet i frakkekraven er slik
at det ikke slipper? Nå vel, det er også en annen neve,
samvittigheten. Vil en være lykkelig, herr Pontmercy,
må en alltid forstå sin plikt; ti har en først skjønt den,
er den uforsonlig. En kunde fristes til å si at den straffer
fordi en skjønner den; men nei, den lønner en; for den
bringer en til et helvete der en føler Gud ved sin side.
Det er ikke før en har sønderrevet sitt eget indre, at en
får fred med sig seiv.»
Og i en hjerteskjærende tone Ia han til: «Herr Pont*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0315.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free