- Project Runeberg -  De elendige / III /
314

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
314
med dere, jeg bor på værelset mitt, jeg kommer inn i tøf*
ler for å spise frokost sammen med dere, om aftenen går
vi alle tre på teater, jeg går med fru Pontmercy til Tuile*
riene og Royalplassen, vi lever sammen og dere tror jeg
er som dere; så en vakker dag sitter jeg der, og dere er
der, vi prater sammen, vi ler, plutselig hører dere en røst
som roper navnet «Jean Valjean», og se! ut av mørket
strekker den fryktelige hånden sig, politiet, og river brått
masken av ansiktet på mig.»
Igjen tiet han. Marius grøsset og reiste sig. Jean
Valjean spurte: «Hvad sier De til det?» Marius’ taus*
het var svar. Jean Valjean blev ved: «De ser nok at
det var riktig av mig ikke å tie stille. Hør nå, vær lykke*
lig, vær i himmelen, vær en engels engel, lev i solen og vær
tilfreds med det, og vær ikke urolig for hvorledes en stak*
kars fordømt går frem for å lette hjertet og gjøre sin
plikt; det er en ulykkelig mann som står foran Dem, herr
Pontmercy.»
Marius gikk langsomt tvers gjennem værelset og da
han var like ved Jean Valjean, rakte han ham hånden.
Men Marius måtte seiv ta hånden som ikke blev rakt
ham. Jean Valjean lot ham gjøre det, og det var for
Marius som om han trykket en marmorhånd. «Min beste*
far har mange venner,» sa Marius. «Jeg skal skaffe Dem
benådning.»
«Det er unyttig,» svarte Jean Valjean. «Jeg blir regnet
for å være død, det er nok. De døde blir ikke utsatt
for efterforskning. Det blir regnet med at de råtner i
fred. Døden er det samme som benådning.» Og idet
han løsnet den hånden Marius holdt, la han til med en
slags urokkelig verdighet: «Dessuten gjør jeg min plikt,
den eneste vennen jeg søker tilflukt hos, jeg tren*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free