- Project Runeberg -  De elendige / III /
315

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 315
ger ikke annet enn én benådning, den min egen samvittig*
het gir mig.»
Med det samme blev døren i den andre enden av væ*
reiset åpnet ganske stille og Cosettes hode viste sig i
døråpningen. En så ikke annet enn hennes yndige an*
sikt, håret var i den elskeligste uorden, og øienlokkene
var enda tunge av søvn. Hun rørte hodet akkurat som
en fugl som kiker ut av redet og så først på sin mann
og så på Jean Valjean, og ropte til dem mens hun smilte
en kunde trodd at det var et smil på bunnen av en rose.
«Jeg vedder at dere snakker politikk! Så dumt av dere,
isteden for å snakke med mig.»
Jean Valjean stod og skalv. «Cosette!» stammet Ma=
rius. Så stanset han. En kunde sagt det var to for*
brytere. Cosette så fra den ene til den andre med et
strålende smil. Det var i øinene likesom et gjenskjær av
Paradiset. «Jeg har tatt dere på fersk gjerning,» sa Co*
sette, «Jeg hørte gjennem døren far si: «Samvittigheten
. . . . Gjøre sin plikt!» Det er politikk. Jeg vil ikke vite
av noget slikt. En må da ikke snakke politikk dagen efter.
Det er ikke riktig.» «Du tar feil,» svarte Marius. «Vi
snakker forretninger. Vi snakker om hvorledes vi best skal
sette fast dine seks hundre tusen francs ...» «Nei, det
var ikke bare det,» avbrøt Cosette. «Nu kommer jeg. Vil
dere ha mig her?»
Så gikk hun djervt gjennem døren og inn i værelset.
Hun hadde på sig en lang hvit morgenkjole med en mengde
folder og store ermer; den nådde henne fra halsen og
like ned til føttene. På den forgylte himmelen i gotiske
målerier, er der ofte slike yndige serker på englene.
Hun så på sig seiv fra topp til tå i ett av de store speilene
og ropte i et utbrudd av usigelig lykke: «Det var en gang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free