- Project Runeberg -  De elendige / III /
322

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

322 Victor Hugo
skap? Hadde han med vilje hikket øinene igjen? Litt,
kanskje. Hadde han uten å undersøke forholdene til*
strekkelig, kastet sig inn i dette kjærlighetseventyret som
hadde endt med giftermålet med Cosette? Han slo fast
og gjennem en rekke slike stadfestinger hos os seiv
om oss seiv, er det at livet litt efter litt gjør oss bedre
han slo fast at det var noget svermerisk og overspent
i hans natur, en slags indre tåke som er eiendommelig
for mange mennesker, og som under voldsomme anfall
av lidenskap og smerte utvider sig eftersom sjelstempera*
turen endrer sig og omspenner hele det indre av menne?
sket inntil der bare er igjen tåkeomhyllet bevissthet.
Vi har mere enn en gang pekt på dette særmerkte trekket
i Marius’ natur. Han husket at han i sin kjærlighetsrus
i Plumetgaten, i de seks, syv lykkeøre ukene, ikke en
gang hadde nevnt for Cosette det gåtefulle dramaet i
Gorbeaurønnen, der offeret hadde vist slik underlig taus*
het under kampen og hadde flyktet efter den. Hvorledes
gikk det til at han slett ikke hadde kommet til å snakke
med Cosette om det? Tross det lå så nær og var så fryk*
telig. Hvad kom det av at han ikke engang hadde nevnt
navnet Thénardier, og ikke engang den dagen han traff
Éponine på ny? Han kunde nu næsten ikke forklare sig
hvorfor han hadde tiet stille den gangen. Han gjorde sig
likevel op en mening om det. Han husket lykkerusen,
så ør han var over Cosette, kjærligheten som slukte ham
helt, at de begge løftet hverandre op i en drømmeverden.
Og kanskje hadde det også vært en umerkelig liten del
sund sans blandet sammen med den ophissede, deilige
sjelstilstanden, en vag, hemmelig trang til å skjule og
fjerne fra minnet dette fryktelige eventyret som han var
redd for å bli trukket inn i, som han ikke hadde villet
spille nogen rolle i, som han listet sig vekk fra, og som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free