- Project Runeberg -  De elendige / III /
324

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

324 Victor Hugo
falsk navn gir trygd; han hadde kastet det falske nav*
net vekk. Han, galeislaven, hadde for alltid kunnet skjule
sig hos en hederlig familie; han hadde motstått denne
fristelsen. Og hvorfor? Av samvittighetsfullhet. Han
hadde seiv klarlagt det med sannhetens uimotståelige tone*
fall. Kort, hvem Jean Valjean så enn var, så var det
uimotsigelig en samvittighet som våknet. En eller annen
slags hemmelighetsfull gjenreisning hadde satt inn, og det
var åpenbart at samvittigheten alt lenge hadde hatt maks
ten over denne mannen.
Jean Valjean var opriktig. Denne synlige, åpenbare,
uomtvistelige opriktighet som blev enda mere tydelig ved
den smerten den voldte ham seiv, gjorde nærmere under*
søkelser overflødige og gav alt mannen sa tyngde. På den
måten skjedde det et underlig omskifte i Marius’ sinn.
Hvad følte han overfor Fauchelevent? Mistillit. Hvad
skapte Jean Valjean hos ham? Tillit. I det hemmelig*
hetsfulle regnskapet som Marius i tankene stilte op for
Jean Valjean, fastslo han aktiva og passiva og prøvde
å finne likevekt. Men det var alt sammen som under et
uvær. Mens Marius strevde for å gjøre sig op en sikker
mening om denne mannen, og så å si forfulgte Jean Val*
jean til hans innerste tanker, var det som om han stadig
fikk øie på ham og igjen tapte ham av syne i en skjebne*
svanger tåke. At han ærlig hadde gitt det betrodde til*
bake, den redelige tilståelsen, det var bra. Det skapte
en lysning i skyen, men så blev skyen mørk igjen.
Så forvirrete de enn var, Marius’ minner, dukket dog
enkelte skyggebilleder frem. Hvad hadde egentlig den
hendelsen på Jondrettes kvistkammer vært for noget?
Hvorfor hadde den mannen flyktet da politiet kom, iste*
denfor å klage? Her fant Marius nu svaret. Fordi denne
mannen var en rømt, tidligere straffange.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free