- Project Runeberg -  De elendige / III /
348

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
348
bli nevnt senere. Tilfellet vilde at han i en sak han førte,
kom til å treffe en tidligere kontormann hos Lafitte og
han hadde uten å spørre sig for fått nogen hemmelighets*
fulle oplysninger som han i virkeligheten ikke hadde kim*
net gå til bunns i av hensyn til selve den hemmeligheten
han hadde lovt å verne, og av varsomhet overfor Jean
Valjeans farlige stilling. Han trodde samtidig at han
hadde en alvorlig plikt å opfylle, nemlig å gi tilbake de
seks hundre tusen francs til en eller annen som han lette
efter, så varsomt som mulig. Og imens avholdt han sig fra
å røre de pengene.
Cosette hadde ikke kjennskap til nogen av de hemme*
lighetene; men det vilde også vært hardt å fordømme
henne. Det var mellem henne og Marius en allmektig
magnetisk kraft, som fikk henne til instinktmessig og
næsten mekanisk å gjøre det Marius ønsket. Hun følte
at det overfor «herr Jean» var en fast vilje, og hun ret*
tet sig efter den. Hennes mann hadde ikke trengt å si
henne noget; hun underkastet sig det vage, men tydelige
press av hans tause vilje og lød blindt. Hennes lydighet
kom av at hun ikke husket det som Marius hadde glemt.
Han hadde ikke nogen møie med å gjøre’ det. Uten at
hun seiv visste hvorfor og uten at en derfor kunde klage
over henne, var hennes sjel i den grad blitt ett med hen*
nes manns, at alt som det hvilte skygger over i hans
tanker også blev formørket i hennes.
Men la oss ikke gå for vidt; når det gjaldt Jean Val*
jean var den glemselen og denne utviskningen ganske
overfladisk. Hun var snarere tankeløs enn glemsom. I
virkeligheten holdt hun meget av ham som hun så lenge
hadde kalt far. Men hun elsket sin mann enda mere. Det
var det som hadde fått hennes hjerte litt ut av likevekt,
til å helle til den ene siden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free